Da vi gikk i 7.klasse fikk vi visse oppgaver vi skulle gjøre ferdig. En jente til og jeg var såpass tidlig ferdig med det vi måtte gjøre, at vi fikk lov til å velge hva vi ville gjøre resten av året. Begge valgte å lære å brodere hardanger.
Min aller første Hardangerduk. Brodert da jeg var 13/14 år.
Må bare innrømme at så mange duker har det ikke blitt siden. Broderte en ganske stor firkanta duk til min mor. Og litt småtteri ellers har det blitt.
Litt dårlig bilde, men puten og overlakenet til denne vuggen er brodert med hardangersøm. Der hadde jeg en liten bit av hardanger som min mormor hadde brodert, og tok opp mønster derfra.
Hardangersøm er bare nydelig.
SvarSlettHvertfall kvit, he he, min hardangersømkarriere blei kortvarig.
Min mormor hadde 14 barn, og sydde mye hardangersøm, sydde til hele slekta og basarer og slikt noe, til ho var over 90 år.
Mamma sydde litt , og to av mine brødre prøvde seg litt, eg skulle også prøve, når eg var 8 år eller noe sånt, men eg likte ikkje 70 talls farger, og fikk utdelt et gul, grønt stoff, og brun tråd og skulle sy kanten først, hadde jo lyst til å begynne å klippe hull med ein gang, flirer her.
Så etter å ha sydd ca 7 cm. kantsøm orka eg ikkje meir.
Tro om eg hadde sydd mer om eg hadde fått kvitt stoff?!
Når det var yngste bror min og min tur til å få løper fra mormor, fikk han velge først,,,,, og heldigvis tok han den med 70 tallsfarge, så min er kvit og fin, ein kjær skatt.
Det tok lang tid før eg likte brunt og sånn. men nå liker eg det, spesielt, gammelt slitt treverk og skinn, i brunt syns eg er veldigt fint.
Og korger, det er fint.
Du lager så mye fint, så hobbyblogg er jo midt i blinken.
For øyeblikket så har eg sommer god nokk her, var visst lur som flytta hit.
Ha ein fin dag.